«Ezitⱪuluⱪ»ning baxⱪa birhil tǝrjimisi «qiⱪirixⱪa (yǝni, sürgün boluxⱪa) sǝwǝbqi» degǝn bolidu.
□2:1 «Israilning xǝrǝp-julasi» ... «(Hudaning) Ɵz tǝhtipǝri» — bular Hudaning muⱪǝddǝs ibadǝthanisini kɵzdǝ tutuxi mumkin.
□2:2 «Yaⱪupning barliⱪ turalƣuliri» — «Yaⱪup» muxu ayǝtlǝrdǝ Yaⱪupning ǝwladlirini, yǝni Israillarni kɵrsitidu, ǝlwǝttǝ. «Yǝⱨudaning ⱪizining ⱪǝl’ǝ-ⱪorƣanlirining ⱨǝmmisini ƣulatti» — «ⱪǝl’ǝ-ⱪorƣanliri» bǝlkim Yǝⱨudaning mustǝⱨkǝm xǝⱨǝrlirini kɵrsitidu.
□2:3 «U ⱪattiⱪ ƣǝzǝptǝ Israilning ⱨǝmmǝ münggüzlirini kesiwǝtti» — Tǝwratta, «münggüz»lǝr kɵp ⱨallarda adǝmlǝrning abruy-xɵⱨritini bildüridu. Muxu yǝrdǝ Israilning pǝhri bolƣan abruyluⱪ mɵtiwǝrlirini yaki batur ǝzimǝtlirini kɵrsitixi mumkin. Münggüzlǝr adǝmning bexidin ɵskǝn ǝmǝs! «U Yaⱪupni kɵydürüwǝtti» — muxu yǝrdǝ «Yaⱪup» Yaⱪupning (Israilning) zemini wǝ xǝⱨǝr-yezilirini kɵrsitidu.
□2:6 «U Uning kǝpisini baƣqini paqaⱪlatⱪandǝk paqaⱪlatti» — «Uning kǝpisi» muxu yǝrdǝ yǝnǝ muⱪǝddǝs ibadǝthanini kɵrsitidu; gǝrqǝ ibadǝthana ƣayǝt zor imarǝt bolsimu, ibadǝthana Huda aldida pǝⱪǝt bir «kǝpǝ», waⱪitliⱪ bir nǝrsǝ, halas. «U ibadǝt sorunlirini yoⱪitiwǝtti» — yaki «u ibadǝt sorunini yoⱪitiwǝtti». Bu keyinki tǝrjimǝ toƣra bolsa, umu ibadǝthanini kɵrsitidu. «Pǝrwǝrdigar Zionda ⱨeyt-bayramlar ⱨǝm xabatlarni hǝlⱪining esidin qiⱪiriwǝtti» — «xabatlar», (yǝni «xabat künliri») — «xabat» dǝm elix küni, Huda Israilƣa: Silǝrgǝ muⱪǝddǝs kün bolsun dǝp bekitkǝn, xǝnbǝ künini kɵrsitidu.
□2:8 «Pǝrwǝrdigar ... uningƣa ⱨalak ɵlqǝm tanisini tartip ⱪoyƣan» — demǝk, Ⱨǝmmigǝ Ⱪadir Huda Yerusalemning ⱨalak boluxini alliⱪaqan tǝpsiliy ɵlqǝp ⱪoyƣanidi.
□2:9 «Uning dǝrwaziliri yǝr tegigǝ ƣǝrⱪ bolup kǝtti» — kona zamanlarda xǝⱨǝrning ⱪowuⱪ-dǝrwaziliri mɵtiwǝrlǝr soraⱪ ⱪilix, nǝsiⱨǝt ⱪilix, mǝsliⱨǝt berixkǝ olturidiƣan jay idi (5:14ni kɵrüng). «Tǝwrattiki tǝrbiyǝ-yolyoruⱪ» — yaki «Tǝwrat». Ibraniy tilida «tǝwrat» degǝn sɵz «yolyoruⱪ», «tǝrbiyǝ» degǝn mǝnidǝ. «Pǝyƣǝmbǝrliri Pǝrwǝrdigardin wǝⱨiy-kɵrünüxlǝrni izdǝp tapalmaydu» — «pǝyƣǝmbǝrliri» Hudaning pǝyƣǝmbǝrliri ǝmǝs, bǝlki «Yǝⱨudaning pǝyƣǝmbǝrliri». Bu kinayilik gǝp, u «sahta pǝyƣǝmbǝrlǝr»ni kɵrsitidu (14-ayǝt, «Yǝr.» 14:13-18nimu kɵrüng); Əzakiyal pǝyƣǝmbǝr wǝ Yǝrǝmiya pǝyƣǝmbǝr alliⱪaqan Yerusalemning wǝyran ⱪilinixi toƣruluⱪ aldin’ala tǝpsiliy bexarǝt bǝrgǝnidi.
□2:12 «Yemǝk-iqmǝk nǝdǝ?» — ibraniy tilida: «Nan-xarab nǝdǝ?». Ⱪurƣaⱪqiliⱪ tüpǝylidin bǝlkim pǝⱪǝt xarabla ⱪaldimu, su yoⱪmidu?
□2:13 «Mǝn dǝrdinggǝ guwaⱨqi bolup, seni nemigǝ ohxitarmǝn? Seni nemigǝ selixturarmǝn, i Yerusalem ⱪizi? Sanga tǝsǝlli berixtǝ, nemini sanga tǝng ⱪilarmǝn, i Zionning pak ⱪizi?...» — ayǝttiki barliⱪ sɵzlǝr bǝlkim Zionning dǝrd-ǝlimini ɵlqigili bolmaydiƣanliⱪini kɵrsitixi mumkin (ahirida «yarang» toƣruluⱪ sɵzlǝydu). «...sening yarang dengizdǝk qǝksizdur» — ibraniy tilida «... sening bɵsülgǝn jaying dengizdǝk qǝksizdur».
□2:14 «...sǝn üqün kɵrgǝnliri yalƣan bexarǝtlǝr» — «bexarǝtlǝr» ibraniy tilida «yüklǝr» yaki «yükligǝn bexarǝtlǝr». Adǝttǝ «yük» degǝn sɵz bexarǝtning eƣirliⱪini, wǝzinini, muⱨim sɵz ikǝnlikini kɵrsitidu. Bu yǝrdǝ «yük», xübⱨisizki, ⱨǝjwiy gǝp bolup, muxundaⱪ kixilǝrning «bexarǝtliri» kixilǝrgǝ ⱨeq ilⱨam yaki mǝdǝt bǝrmǝy, ǝksiqǝ, ǝmǝliyǝttǝ, adǝmlǝrgǝ «eƣir yük» artidiƣanliⱪni kɵrsitidu. «Ezitⱪuluⱪ»ning baxⱪa birhil tǝrjimisi «qiⱪirixⱪa (yǝni, sürgün boluxⱪa) sǝwǝbqi» degǝn bolidu.
□2:15 «Yeningdin ɵtüwatⱪanlarning ⱨǝmmisi sanga ⱪarap qawaklixidu» — bu «qawaklixix» mǝshirǝ ⱪilixni bildürsǝ kerǝk. Yǝrusalemni kürsitiƣan «güzǝllikning jǝwⱨiri» «pütkül jaⱨanning hursǝnliki» degǝn ibarilǝr «Zǝb.» 50:2 wǝ 48:2din elinƣan.
□2:17 «Ⱪǝdimdin tartip Ɵzining bekitkǝn sɵzigǝ ǝmǝl ⱪildi...» — Pǝrwǝrdigar uzundin buyan (Musa pǝyƣǝmbǝr dǝwridin tartip) Israilƣa butpǝrǝslik wǝ itaǝtsizlikning aⱪiwiti toƣruluⱪ agaⱨlandurup kǝlgǝnidi.
□2:22 «Meni tǝrǝp-tǝrǝplǝrdin besixⱪa wǝⱨimilǝrni qaⱪirding» — «Yǝr.» 20:3 wǝ 10ni kɵrüng.