1 Kjære søsken, dere tror på Herren Jesus Kristus, han som har del i Guds makt og herlighet. Bli derfor ikke imponert av den status enkelte mennesker har, men gjør likt mot alle.

2 La meg bruke et eksempel: Tenk dere at dere er samlet til gudstjeneste. Plutselig kommer det inn to personer. Den ene har vakre, kostbare klær og en ring av gull på fingeren. Den andre er en fattig person i skitne klær. 3 Straks tar dere hånd om den rike mannen og fører ham til den beste plassen i rommet. Til den fattige sier dere: ”Du kan stå der borte”, eller ”Sett deg her på gulvet ved siden av stolen min.” 4 Har dere ikke da en feil innstilling når dere på denne måten vurderer personer etter ytre status?

5 Lytt til det jeg sier, mine kjære søsken! Har ikke Gud innbudt dem som er fattige i verdens øyne til å være hans og få del i et rikt liv når de tror på Herren Jesus? De skal være Guds eget folk, på samme måte som Gud har lovet alle som elsker ham. 6 Hvorfor behandler dere da de fattige så dårlig? Er det ikke de rike som undertrykker dere og trekker dere for domstolene? 7 Er det ikke de som håner Jesus, ham som dere tilhører?

8 Gud vil at dere skal følge det viktigste budet i hele Moseloven,* På gresk: kongebudet. I Matteus sin fortelling om Jesus 7:12 og 22:39-40 kaller Jesus dette bud for det viktigste av alle. Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. det som i Skriften† ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. sier: ”Du skal elske dine medmennesker som deg selv.”‡ Se Tredje Mosebok 19:18. 9 Dersom dere behandler menneskene forskjellig, da synder dere mot Gud. Dere er skyldige i å ha brutt loven. 10 I følge loven er de enten skyldige eller skyldfrie. Den som har forbrutt seg mot et eneste bud, er like skyldig som den som har forbrutt seg mot alle. 11 Den Gud som sa: ”Du skal ikke være utro i ekteskapet” har også sagt: ”Du skal ikke drepe.”§ Se Andre Mosebok 20:13-14 og Femte Mosebok 5:17-18. Dersom du dreper noen, er du skyldig ut fra lovens definisjon. Det gjelder like fullt om du ikke har vært utro i ekteskapet.

12 Hver gang dere sier eller gjør noe, skal dere handle som dem som en dag skal få evig liv på grunn av frihetens lov, det budskapet som gjør oss fri fra synden. 13 Den som ikke viser medfølelse med andre, vil på dommens dag heller ikke få noe medfølelse av Gud. Den som derimot viser medfølelse, vil selv få medfølelse.

14 Kjære søsken, hva nytte er det i å si at vi tror på Gud, dersom vi ikke omsetter troen til praktisk handling? Kan en slik tro frelse noen? 15 La meg bruke et eksempel: Dersom dere har noen fattige medlemmer i menigheten som verken har mat eller klær. 16 Rekker det da med å si til dem: ”Gud vil ta hånd om dere. Kle dere varmt og spis skikkelig mat?” Vil ordene fra dere hjelpe disse som er i nød? Må dere ikke også gi dem det de trenger?

17 Slik er det altså med troen. Dersom den ikke er blitt omsatt til praktisk handling, er den død, bare en masse tomme ord.

18 Nå vil kanskje noen protestere og si: ”Tro er en ting, og gode gjerninger noe helt annet. Disse to forhold har ikke noe med hverandre å gjøre.” Da svarer jeg: ”Hvordan kan du bevise at du tror, dersom du ikke omsetter troen til praktisk handling? Det er handlingene som viser hvilken substans troen har.” 19 Innbiller du deg at det rekker med å tro at det bare finnes den ene Gud? Dette vet til og med de onde åndene og skjelver av skrekk for ham. 20 Nei, vær ikke så dum. Du må innse at troen er uten mening i tilfelle du ikke omsetter den til praktisk handling.

21 Tenk på vår stamfar Abraham, som var villig til å ofre sønnen sin Isak på alteret.* Se Første Mosebok 22:1-19. Abraham var lydig mot Gud, og det var denne handlingen som gjorde at han ble akseptert av Gud. 22 Troen fikk Abraham til å handle i tråd med Guds vilje. Han beviste troen ved å omsette den til praktisk handling. 23 Gjennom dette ble det som står i Skriften† ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den vi kaller Det gamle testamente. oppfylt: ”Abraham trodde på Gud. Derfor ble han regnet som skyldfri innfor ham.”‡ Se Første Mosebok 15:6. Ja, Abraham ble til og med kalt Guds venn§ Se Jesaja 41:8.. 24 Dere ser altså at menneskene blir skyldfri innfor Gud på grunn av handlingene sine. Det rekker ikke bare med å tro.

25 Rahab, den prostituerte kvinnen i Jeriko, er et annet eksempel på dette. Hun tok imot de israelske utsendingene i huset sitt og slapp dem ut en annen vei. På grunn av denne handlingen ble hun akseptert av Gud. 26 En tro som ikke blitt omsatt til praktisk handling, er altså død og tom, akkurat som en kropp er død dersom det ikke finnes noen pust i den.