□50:1 «Asaf yazƣan küy» — «Asaf» Dawut padixaⱨning dǝwridǝ muⱪǝddǝs ibadǝthanida Hudani mǝdⱨiyǝlǝx hizmitidǝ nǝƣmiqilǝrning bexi idi. U bǝlkim muⱪǝddǝs ibadǝthanidiki «Hudani mǝdⱨiyilǝx mǝdrisi»ning asasqisi boluxi mumkin. Zǝburdiki «Asaf yazƣan küy» deyilgǝn küylǝrning bǝzilirini Asaf ɵzi yazƣan, bǝzilirini, xübⱨisizki, baxⱪilar uning ⱨɵrmitigǝ uning nami bilǝn yazƣan.
□50:3 «... Uning ǝtrapida zor boran-qapⱪun ⱪaynaydu» — bǝzi alimlar bu jümlidiki «Uning» «Hudaning» ǝmǝs, bǝlki «otning» kɵrsitidu, dǝp ⱪaraydu.
□50:8 «Ⱨazir ǝyibliginim sening ⱪurbanliⱪliring sǝwǝbidin... ǝmǝs» — muxu yǝrdǝ «ⱪurbanliⱪ» ibraniy tilida «zebaⱨ». Bu hil ⱪurbanliⱪ Hudaƣa alaⱨidǝ rǝⱨmǝt eytix mǝⱪsitidǝ, Huda bilǝn ǝⱨdǝ ⱪilƣanda yaki Hudaƣa mǝhsus ⱪǝsǝm iqkǝndǝ ⱪilinidiƣan ⱪurbanliⱪ. Uningdin ⱪurbanliⱪ sunƣuqi wǝ kaⱨin yeyixkǝ bolatti. «... kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪliring sǝwǝbidin ǝmǝs» — «kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪ» ibraniy tilida «olaⱨ». Bu hil ⱪurbanliⱪ Hudaƣa bolƣan sapIbadǝtni bildürüx yolida, ⱪurbanliⱪning ⱨǝmmisi kɵydürülǝtti; demǝk, nǝ ⱪurbanliⱪ ⱪilƣuqi kaⱨin, nǝ ⱪurbanliⱪ sunƣuqi adǝm uning kiqikkinǝ bir parqǝ gɵxinimu yemǝytti («Law.» 1-babni kɵrüng).
■50:12 Mis. 19:5; Ⱪan. 10:14; Ayup 41:3; Zǝb. 24:1; 1Kor. 10:26,28
■50:14 Ⱪan. 23:22; Ayup 22:27; Zǝb. 76:11; Top. 5:3, 4, 5
□50:17 «... Sɵzlirimni rǝt ⱪilding ǝmǝsmu?» — ibraniy tilida: «Sɵzlirimni arⱪangƣa taxliwǝtting ǝmǝsmu?».
□50:23 «... Xundaⱪ ⱪilip, uningƣa Ɵz nijatliⱪimni kɵrsitiximgǝ yol tǝyyarliƣan bolidu» — ibraniy tilida: «Xundaⱪ ⱪilip, uningƣa Hudaning nijatliⱪini kɵrsitiximgǝ yol tǝyyarliƣan bolidu». Bizningqǝ sɵzligüqi Mǝsiⱨdur (22-ayǝtnimu kɵrüng).