«Ⱨerodlar» toƣruluⱪ «Matta»diki «ⱪoxumqǝ sɵz»imizni kɵrüng. ■ Mat. 22:15; Luⱪa 20:20. 14 Ular kelip uningƣa: — Ustaz, silini sǝmimiy adǝm, adǝmlǝrgǝ ⱪǝt’iy yüz-hatirǝ ⱪilmaydu, ⱨeqkimgǝ yan basmaydu, bǝlki kixilǝrgǝ Hudaning yolini sadiⱪliⱪ bilǝn ɵgitip keliwatidu, dǝp bilimiz. Siliqǝ, Rim imperatori Ⱪǝysǝrgǝ baj-seliⱪ tapxurux Tǝwrat ⱪanuniƣa uyƣunmu-yoⱪ? □ «Ⱪǝysǝrgǝ baj-seliⱪ tapxurux...» — Rimning ⱨǝrbir imperatoriƣa «Ⱪǝysǝr» degǝn nam-unwan berilǝtti; mǝsilǝn Ⱪǝysǝr Awƣustus, Ⱪǝysǝr Yulius, Ⱪǝysǝr Tiberius ⱪatarliⱪlar. «Ⱪǝysǝrgǝ baj-seliⱪ tapxurux Tǝwrat ⱪanuniƣa uyƣunmu-yoⱪ?» — ǝyni waⱪitta, Yǝⱨudiylar rimliⱪlarning zulmi astida yaxawatⱪanidi. Əgǝr Əysa: «Rim imperatoriƣa baj tapxurux toƣra» desǝ, bu gǝptin azadliⱪni istigǝn Yǝⱨudiylar uni «Mana taza bir yalaⱪqi, hain ikǝn» dǝp tillixatti. «Baj tapxurmasliⱪ kerǝk» degǝn bolsa, u Rim imperiyǝsigǝ ⱪarxi qiⱪⱪan bolatti; andin ular uni Rim waliyisiƣa ǝrz ⱪilƣan bolatti. Ular muxundaⱪ soallarni sorax arⱪiliⱪ Əysani gepidin tutuwelip, rimliⱪlarning ⱪoliƣa tapxurup, uningƣa ziyankǝxlik ⱪilmaⱪqi boluxⱪan. 15 Zadi baj tapxuramduⱪ-tapxurmamduⱪ? — deyixti.
■12:1 Zǝb. 80:8-9; Yǝx. 5:1; Yǝr. 2:21; 12:10; Mat. 21:33; Luⱪa 20:9.
■12:7 Yar. 37:18; Zǝb. 2:8; Mat. 26:3; Yⱨ. 11:53
□12:10 «Tamqilar taxliwǝtkǝn tax bolsa, burjǝk texi bolup tiklǝndi» — «burjǝk texi» bolsa ⱨǝrⱪandaⱪ imarǝtning ulidiki ǝng muⱨim uyultax bolup, ul selinƣanda birinqi bolup ⱪoyulidiƣan taxtur. Yǝⱨudiy kattiwaxlar «roⱨiy ⱨayat»ning burjǝk texi bolƣan Mǝsiⱨni taxlixiwǝtmǝkqi idi, wǝ dǝrwǝⱪǝ taxliwǝtti.
■12:10 Zǝb. 118:22-23; Yǝx. 28:16; Mat. 21:42; Luⱪa 20:17; Ros. 4:11; Rim. 9:33; 1Pet. 2:6.
□12:11 «... Bu ix Pǝrwǝrdigardindur, kɵzimiz aldida karamǝt bir ixtur» — toluⱪ bexarǝt (10-11) «Zǝb.» 118:22-23dǝ tepilidu.
□12:13 «Ⱨerod padixaⱨning tǝrǝpdarliri» — Ⱨerod padixaⱨ Rim imperiyǝsi tǝripidin tǝyinlǝngǝn bolup, u Yǝⱨudiy bolmiƣaqⱪa Yǝⱨudiylarning kɵpinqisi uningƣa intayin ɵq idi. Xundaⱪ bolƣini bilǝn ɵz mǝnpǝitini kɵzlǝydiƣan, uni ⱪollaydiƣan «Ⱨerod tǝrǝpdarliri» bar idi. «Ⱨerodlar» toƣruluⱪ «Matta»diki «ⱪoxumqǝ sɵz»imizni kɵrüng.
■12:13 Mat. 22:15; Luⱪa 20:20.
□12:14 «Ⱪǝysǝrgǝ baj-seliⱪ tapxurux...» — Rimning ⱨǝrbir imperatoriƣa «Ⱪǝysǝr» degǝn nam-unwan berilǝtti; mǝsilǝn Ⱪǝysǝr Awƣustus, Ⱪǝysǝr Yulius, Ⱪǝysǝr Tiberius ⱪatarliⱪlar. «Ⱪǝysǝrgǝ baj-seliⱪ tapxurux Tǝwrat ⱪanuniƣa uyƣunmu-yoⱪ?» — ǝyni waⱪitta, Yǝⱨudiylar rimliⱪlarning zulmi astida yaxawatⱪanidi. Əgǝr Əysa: «Rim imperatoriƣa baj tapxurux toƣra» desǝ, bu gǝptin azadliⱪni istigǝn Yǝⱨudiylar uni «Mana taza bir yalaⱪqi, hain ikǝn» dǝp tillixatti. «Baj tapxurmasliⱪ kerǝk» degǝn bolsa, u Rim imperiyǝsigǝ ⱪarxi qiⱪⱪan bolatti; andin ular uni Rim waliyisiƣa ǝrz ⱪilƣan bolatti. Ular muxundaⱪ soallarni sorax arⱪiliⱪ Əysani gepidin tutuwelip, rimliⱪlarning ⱪoliƣa tapxurup, uningƣa ziyankǝxlik ⱪilmaⱪqi boluxⱪan.
□12:15 «Manga bir «dinar» pulni ǝkelinglar, mǝn kɵrüp baⱪay» — «dinar» yaki «dinarius» degǝn Rim imperiyǝsidiki birhil pul birliki bolup, üstigǝ Ⱪǝysǝrning süriti besilƣanidi, ǝlwǝttǝ. Bir «dinarius» tǝhminǝn bir adǝmning künlük ⱨǝⱪⱪi bolatti («Mat.» 20:2ni kɵrüng).
□12:17 «Ⱪǝysǝrning ⱨǝⱪⱪini Ⱪǝysǝrgǝ, Hudaning ⱨǝⱪⱪini Hudaƣa tapxurunglar» — demǝk, «Ⱪǝysǝrgǝ Ⱪǝysǝrning ⱨǝⱪⱪi (uning süriti qüxürülgǝn nǝrsǝ)ni tapxurunglar» — Ⱪǝysǝrgǝ baj tɵlǝx kerǝk. Əmma ⱪandaⱪ nǝrsǝ üstidǝ «Hudaning süriti» bar? Insan ɵzi «Hudaning süriti» bolup, biz pütünimizni Hudaƣa tapxuriximiz kerǝktur («Yar.» 1:26-27ni kɵrüng).
■12:17 Mat. 17:25; 22:21; Rim. 13:7.
□12:18 «Saduⱪiylar» — bu mǝzⱨǝpdikilǝr toƣruluⱪ «Mat.» 16:1diki izaⱨatni wǝ «Tǝbirlǝr»ni kɵrüng.
■12:18 Mat. 22:23; Luⱪa 20:27; Ros. 23:8.
□12:19 «Bir kixi ɵlüp ketip...» — grek tilida «birsning akisi yaki ukisi ɵlsǝ,...». «uning aka yaki inisi tul ⱪalƣan yǝnggisini ǝmrigǝ elip, ⱪerindixi üqün nǝsil ⱪalduruxi lazim» — «Ⱪan.» 25:5.
■12:19 Yar. 38:8; Ⱪan. 25:5, 6.
■12:25 Mat. 22:30; 1Yuⱨa. 3:2.
□12:26 «Mǝn Ibraⱨimning Hudasi, Isⱨaⱪning Hudasi wǝ Yaⱪupning Hudasidurmǝn!» — «Mis.» 3:6.
■12:26 Mis. 3:6,15; Mat. 22:31,32; Ros. 7:32; Ibr. 11:16.
□12:27 «U ɵlüklǝrning Hudasi ǝmǝs, bǝlki tiriklǝrning Hudasidur!» — Əysaning bu sɵzi toƣruluⱪ «Matta»diki «ⱪoxumqǝ sɵz»imizdǝ tohtilimiz.
■12:28 Mat. 22:34; Luⱪa 10:25.
■12:29 Ⱪan. 4:35; 6:4-5; 10:12; Luⱪa 10:27.
■12:31 Law. 19:18; Mat. 22:39; Rim. 13:9; Gal. 5:14; Yaⱪ. 2:8.
□12:32 «Qünki u birdur, uningdin baxⱪisi yoⱪtur» — «U» Hudani kɵrsitidu, ǝlwǝttǝ.
■12:34 Ⱪan. 4:35; 6:4-5; Yǝx. 45:21
□12:35 «bularƣa jawabǝn mundaⱪ soalni otturiƣa ⱪoydi» — grek tilida «mundaⱪ jawab bǝrdi: —». «Dawutning oƣli» — muxu yǝrdǝ «Dawutning ǝwladi»ni kɵrsitidu, ǝlwǝttǝ.
■12:35 Mat. 22:41; Luⱪa 20:41.
□12:36 «Pǝrwǝrdigar mening Rǝbbimgǝ eyttiki: — «Mǝn sening düxmǝnliringni tǝhtipǝring ⱪilƣuqǝ, mening ong yenimda olturƣin!» — Zǝb.» 110:1.
■12:36 Zǝb. 110:1; Ros. 2:34; 1Kor. 15:25; Ibr. 1:13; 10:13.
□12:37 «Dawut Mǝsiⱨni xundaⱪ «Rǝbbim» dǝp atiƣan tursa, ǝmdi Mǝsiⱨ ⱪandaⱪmu Dawutning oƣli bolidu?» — demǝk, Ⱪutⱪuzƣuqi-Mǝsiⱨ padixaⱨ Dawutning ǝwladi bolsimu, lekin padixaⱨ Dawut Mǝsiⱨni «Rǝbbim» degǝn yǝrdǝ Mǝsiⱨ Dawuttin uluƣ bolidu, ⱨǝm tuƣuluxtin burunla «Rǝb» süpitidǝ idi.
□12:38 «Tǝwrat ustazliri... bazarlarda kixilǝrning ularƣa bolƣan uzun salamliriƣa... amraⱪ kelidu» — «uzun» degǝn sɵz grekqǝ tekisttǝ yoⱪ; tarih tǝtⱪiⱪatliriƣa asasǝn ularƣa ⱪilƣan «salamlar»ni intayin uzun wǝ murǝkkǝp dǝp bilimiz.
■12:38 Mat. 23:5, 6; Luⱪa 11:43; 20:46.
■12:40 Mat. 23:14; Luⱪa 20:47; 2Tim. 3:6; Tit. 1:11.
□12:41 «sǝdiⱪǝ sanduⱪi» — grek tilida bu sɵz adǝttǝ «hǝzinǝ»ni kɵrsitidu. Lekin muxu yǝrdǝ ibadǝthanidiki hǝzinǝ üqün sǝdiⱪilǝr yiƣilidiƣan jay, bǝlkim qong bir sanduⱪni kɵrsǝtsǝ kerǝk.
■12:41 2Pad. 12:10; Luⱪa 21:1.
□12:42 «ikki lǝpton» — «lǝpton» degǝn bu pul «denarius»ning 1/128i bolup, bir ixlǝmqining «altǝ minut»luⱪ ⱨǝⱪⱪigǝ toƣra kelǝtti.